For ett år siden skjedde noe unikt i norsk politikk. 54 tilfeldig utvalgte innbyggere fra hele landet overleverte sine råd om hvordan Norge kan redusere overforbruket til to statsråder. Et folkepanel er et demokratisk verktøy som bringer folks perspektiver og verdier inn i politikkutforming. Det har vist som som et nyttig verktøy når det som skal diskuteres et komplekst problem som innebærer verdivalg og dilemmaer.
Da folkepanelet om bærekraftig forbruk leverte sin rapport 14. februar i fjor, var det mange som lurte på om anbefalingene ville bli lyttet til. Ett år senere ser vi at rapporten er lagt ved i sin helhet i regjeringens stortingsmelding om bærekraft (Meld. St. 35). Departementet som bestilte folkepanelet har svart ut hver anbefaling og rapporten er nå en del av stortingsmeldingen som skal til behandling i Stortinget i mars.
Kunnskap som varer
Arbeidet som ble lagt ned av deltakerne er ikke bare politikk, det er også ny kunnskap. CICERO har forsket på prosessen for å forstå hvordan denne typen deliberativt demokrati – hvor vanlige folk får tid til å fordype seg i kompleks kunnskap – kan styrke tilliten til politiske beslutninger.
Nye folkepaneler på trappene
For første gang er et folkepanel eksplisitt nevnt i et budsjettforlik. Et nytt nasjonalt panel skal fungere som referansegruppe for Omstillingskommisjonen, og gi løpende innspill til arbeidet med norsk økonomisk omstilling.
Folkepaneler er en mye brukt metode internasjonalt, over 800 folkepaneler har blitt gjennomført ifølge OECD. I Danmark er et folkepanel bedt om å gi anbefalinger på regjeringens arbeid med dyrevelferd, Nederland har nylig gjennomført et stort folkepanel om klimakrisen og forbruk, og i Canada har de brukt nasjonalt folkepanel for å gi unge en tydelig stemme i klimakrisen.
Vil du lese hva folkepanelet om bærekraftig forbruk anbefalte? Link til anbefalingsrapporten
Vil du lese mer om metoden? Besøk vår kunnskapsside folkepanel.no
