Barne- og familieminister Lene Vågsli har besøkt Idrettshoder for å se hvordan prosjektet inkluderer flere barn i idrett. Idrettshoder, som ledes av SoCentral, fikk nylig treårig støtte fra både BufDir og Sparebankstiftelsen. Midlene skal gå til å videreutvikle modellen og jobbe med barrierer som hindrer barn fra å delta.
Idrettens barnerettigheter slår fast at alle barn skal få være med på leken uavhengig av familiens økonomi eller engasjement. Samtidig vet vi at mange barn ikke deltar, ofte fordi terskelen inn til idretten er for høy. Vi kan ikke forvente at frivillige mamma- og pappatrenere skal løse denne utfordringen alene. Det krever samarbeid. Derfor har vi i SoCentral gjennom Idrettshoder utviklet en modell som gjør det lettere for skole og idrettslag å samarbeide slik at alle barn i lokalmiljøet får mulighet til å delta. Idrettshoder fikk nylig 6,8 millioner i støtte fra BufDir for perioden 2025 til 2028 for å videreutvikle og skalere modellen til nye steder.
– Over 15 prosent opplever kostnader som et hinder for barn og unges deltakelse på trening (SSB) . Dette er alvorlig, og vi frykter at ulik tilgang til fritidsaktiviteter kan føre til at de sosiale forskjellene øker, og at utenforskap går i arv. Regjeringen jobber med en nullvisjon for utenforskap, og Idrettshoder er godt eksempel på tiltak som gir flere barn og unge mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter, gjennom et samarbeid mellom skolen og idretten, med tilskudd fra regjeringen, sier Barne- og familieministeren Lene Vågsli.
Inkludering er for viktig til å overlates til frivillighet alene
– Mange av barna som trenger fritidsaktiviteter mest, er de som står lengst unna idretten. De kommer ikke til idretten av seg selv. Derfor må vi endre hvordan vi jobber med rekruttering og inkludering, sier Mette Øinæs Habberstad, prosjektleder i Idrettshoder.
– Vi kan ikke forvente at frivillige trenere skal ta ansvaret for å drive systematisk, oppsøkende inkluderingsarbeid. Gjennom Idrettshoder får vi til et forpliktende samarbeid mellom skole og idrettslaget. Begge bidrar i prosjektet og vi har en lønnet ressurs med kompetanse som kan støtte de frivillige og sikre at alle barn får en reell mulighet til å delta, sier hun.
Mestring og tilhørighet
– Skolen kjenner barna og ser hvem som kan ha særlig glede av et slikt tilbud. Idrettshoder gjør det lett å samarbeide tett med Bøler IF, og sammen sørger vi for at flere barn får oppleve både mestring og tilhørighet til lokalsamfunnet sitt, sier rektor ved Bøler skole Nina Liholm.
Ny måte å jobbe på
– For oss er Idrettshoder en helt ny måte å jobbe på. Gjennom skolen når vi alle barn, også de barna som ellers ikke oppsøker idrettslaget. Det handler om å bygge relasjoner og trygghet – og det krever samarbeid, kompetanse og tid, sier Marius Sigolsen, daglig leder i Bøler IF.
Systemer som må endres
-Det er flere systembarrierer som hindrer barn fra å delta, alt fra hvordan finansieringsordninger er innrettet til kompetanse på inkludering i idrettslag. Vi trenger og å dokumentere hva virkningen av Idrettshoder modellen er i et idrettslag over tid. Derfor er vi veldig glade for at Sparebankstiftelsen DNB har gitt oss treårig støtte til å jobbe med systembarrierer og forske på virkningene av modellen, sier Mette Øinæs Habberstad.
Bakgrunn:
Prosjektet Idrettshoder er utviklet av SoCentral i samarbeid med Oslo Idrettskrets, lokale skoler og idrettslag. Modellen bygger på erfaringene fra Håkkihoder, som startet i Grünerløkka i 2021. Målet er å gjøre det lettere for skoler og idrettslag i hele landet å samarbeide om kvalitetstilbud i SFO/AKS-tiden, og fjerne barrierene som hindrer barna å delta. Prosjektet mottar støtte fra Bufdir, Sparebankstiftelsen DNB, Anthonstiftelsen og Astrupstiftelsen.
Les mer om modellen her
