Stedet vi bor på betyr noe for de fleste. Forskning viser at fellesskap med nærmeste naboer og i nabolagene vi bor i, har svært stor effekt på trivselen og helsen vår.
Denne teksten har blant annet vært publisert som kronikk i Avisa Nordland.
Gro Sandkjær Hanssen er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, og professor i by- og regionplanlegging ved NMBU
Marie Harbo Dahle er statsviter og partner i SoCentral AS
Stedet vi bor på betyr noe for de fleste. Forskning viser at fellesskap med nærmeste naboer og i nabolagene vi bor i, har svært stor effekt på trivselen og helsen vår.
Men for å bygge et nabolag trengs det steder å møtes. Ofte er det fokus på å jobbe fram gode byrom og utendørsområder, men det trengs også møteplasser med tak over hodet. Mange steder er det behov for en eller annen form for nabolagshus.
Vi har lang tradisjon for dette i Norge, enten det er bedehuset, grendehuset, Folkets hus, samfunnshuset, kulturhuset eller klubbhuset til idrettslaget som har vært det lokale navet. Dette er noe vi må bygge videre på.
Møteplasser for hele lokalsamfunnet
For hvor henger de unge i lokalsamfunnet vårt i dag? Hvor samles de eldre? Hvor møtes småbarnsfamiliene, og de som bor alene? Og ikke minst - hvor kan de møtes på en felles arena?
Dette er også en mulighet til å revitalisere de byggene i lokalsamfunnet vårt som allerede har en historie, men som nå trenger omsorg og istandsetting for å fungere. Sammen kan vi sette dem i stand til å møte behovene våre i en ny tid.
For disse møtestedene kan være et sted hvor vi som innbyggere får delta, bidra og være med på noe meningsfylt. De kan fylles med aktiviteter for ungdom, og drives av ungdom - og eldre, og barnefamilier.
Disse møtestedene er “tredjesteder” - som ikke er hjemme og ikke er jobb og skole - en stue utenfor vår egen. Å engasjere seg her, eller få en ungdomsjobb på slike steder, motvirker følelsen av avstand og avmakt, og trener demokratimuskelen vår.
I en tid hvor det arbeides med å styrke samfunnsberedskapen er det behov for steder hvor innbyggere kan ta del i den lokale beredskapen, særlig i de tilfellene der offentlige tjenester er overveldet eller hvis kommunikasjonsmidler ikke fungerer. Nabolagsarenaer kan bli viktige fremover for å koordinere oss, støtte hverandre, og organisere hjelp i krisesituasjoner.
Ulike typer grendehus og nabolagshus er mer enn koselige lokaler. De er demokratisk infrastruktur, arenaer for lokal dialog, deltakelse og medbestemmelse. De er beredskapsressurser – rom som kan aktiviseres i kriser. Og de er kultur- og fellesskapsbyggere – hverdagsdemokratiets viktigste møteplasser.
Møteplassene sliter med økonomi, drift og frivillighet
Sterke og robuste lokalsamfunn må jobbes frem. Det krever frivillig innsats og stå-på-vilje, og ofte er det vanskelig å mobilisere økonomiske ressurser. Mange av disse møteplassene og husene sliter i dag med økonomi, drift, og frivillighet.
Det er i dag ingen lovbestemt oppgave å sørge for at det finnes sånne møteplasser, og ingen offentlige myndigheter har dedikert ansvar for nabolagshus. Derfor er det nå etablert en nasjonal, åpen og gratis kunnskapsarena av og med folk som utvikler og driver disse lokale møteplassene.
Her samler vi erfaring, verktøy og mennesker slik at flere hus over hele landet kan bli bærebjelker i sterke, inkluderende og trygge lokalsamfunn. I november og desember blir det åpne digitale arrangementer som handler om nettopp drift, økonomi og samarbeid. Det finnes også en helt gratis rådgivningstjeneste der husene kan få hjelp med sine spørsmål.
Driver du en sånn lokal møteplass, enten som frivillig, i en organisasjon, eller en kommune, skal du vite at denne arenaen finnes for akkurat deg.
Da kan vi alle fortsette å bygge sterke lokale fellesskap, bygget på tradisjonene vi har.
Kommende samlinger i Kunnskapsarena for nabolagshus
6. november kl. 13-15: Hvordan få det til å gå rundt?
2 desember kl. 15-18: Hvordan bygge robuste samarbeid?
Kunnskapsarenaen skaper vi i samarbeid med OBOS, Noregs Ungdomslag, NIBR/OsloMet og Sparebankstiftelsen DNB.
