Møt SoCentral-teamet: Sofie Furu
I Arena for nabolagshus jobber Sofie Shirin Furu i skjæringspunktet mellom frivillighet, lokalsamfunn, kommune og stat. Rollen hennes handler om å få ulike mennesker, sektorer og systemer til å spille på lag rundt ressursene vi allerede har. Sofie er også en ettertraktet foredragsholder og samtaleleder. Med engasjement, kunnskap og evnen til å koble mennesker og tanker, løfter hun frem nye perspektiver.
Vi tok en prat med Sofie om Arena for nabolagshus, som er et av prosjektet hun jobber med.
Hvordan beskriver du rollen din som mellomromsaktør?
Jeg jobber i mellomrommet der ingen nødvendigvis har et tydelig mandat, men hvor samfunnet trenger nye løsninger. Det finnes hus over hele landet som står tomme eller brukes lite, samtidig som vi ser økende ensomhet, polarisering og lavere tillit mellom mennesker.
I Arena for nabolagshus jobber jeg mellom frivillige, lokalsamfunn, kommune og stat, for å få flere til å spille på lag rundt ressursene vi allerede har.
Hva gjør jobben meningsfull for deg?
Det er lett å undervurdere verdien av det som alltid har vært der. Husene som har stått i hundre år. De frivillige som åpner dørene uke etter uke. Naboene som kjenner folk i bygda eller gata si. Nabolagshus og grendehus fungerer som små lokale leirbål. Steder som samler folk i hverdagen, og som blir ekstra viktige når noe skjer. Å få jobbe med å styrke disse møteplassene føles både konkret og meningsfullt.
Hva er det vanskeligste med å jobbe i mellomrommene?
Mange av aktørene vi jobber med kan langt mer enn oss om sine egne fagfelt. Rollen min handler derfor sjelden om å være den smarteste i rommet, men om å få ulike mennesker og systemer til å fungere sammen.
Sektorer har ulike språk, ulike tempo og ulike logikker. Det krever mye tillit og tålmodighet å få folk til å samarbeide over tid.
Hva har du måttet lære for å lykkes i denne rollen?
Hvor mye av jobben som egentlig handler om å oversette. Mellom kommunens språk og frivillighetens hverdag. Mellom statlige strategier og lokale ildsjeler som står i det praktiske arbeidet hver eneste dag.
Jeg har også lært at godt samarbeid tar tid. Det finnes ingen snarveier til tillit.
Hva er det mest uventede prosjektet eller utfordringen du har jobbet med?
Jeg er statsviter i bunn og har studert beredskap på nasjonalt nivå, men jeg hadde aldri trodd at noen av de viktigste beredskapsarenaene jeg skulle jobbe med var grendehus og nabolagshus rundt omkring i landet.
Beredskap handler også om noe enkelt: at folk kjenner hverandre, at det finnes møteplasser, og at noen vet hvem som kan bidra når noe skjer.
11. juni arrangerer Arena for nabolagshus den digitale samlingen «Nabolagshuset som beredskapsressurs», gratis og åpen for alle.
