Møt Cathrine Skar, som jobber i SoCentral med å utvikle og gjennomføre folkepaneler i skjæringspunktet mellom innbyggere, kommuneadministrasjon og politikk.
Det kan være krevende å lage demokratiske prosesser som både er reelle, gjennomførbare og som påvirker beslutninger.
I SoCentral jobber Cathrine Skar i skjæringspunktet mellom innbyggere, kommuneadministrasjon og politikk, særlig med folkepaneler. Der får et bredt og tilfeldig sammensatt utvalg innbyggere tid, kunnskap og rammer til å diskutere komplekse spørsmål og gi anbefalinger som gir beslutningstakere et bedre grunnlag for vanskelige prioriteringer. Hun er en de mange flinke folkene som skal bidra på Mikroutdanningen for Samfunnsutviklere, som vi lanserer sammen med NMBU, Pådriv og Kybri.
Vi tok en prat med Cathrine om hva som kreves for å få demokratiske prosesser til å fungere i praksis:
Hvordan jobber du som mellomromsaktør?
Jeg jobber i mellomrommet mellom innbyggere, kommuneadministrasjon/forvaltning og politikk – der ingen «eier» hele problemet, men alle sitter med en del av løsningen.
I SoCentral har jeg jobbet med å få opp folkepaneler i Norge: prosesser der et bredt, tilfeldig sammensatt utvalg innbyggere får tid, kunnskap og rammer til å drøfte vanskelige spørsmål – og gi anbefalinger.
Arbeidet med å få opp folkepaneler handler om å få tre ting til å henge sammen samtidig:
Hvorfor er denne jobben viktig for deg?
Fordi vi har store dilemmaer som ikke lar seg løse med énkle ja/nei-valg – og fordi deltakelse i demokratiske prosesser ofte er ujevnt fordelt. Da risikerer vi at de mest polariserte stemmene blir styrende, mens den stille majoriteten ikke blir hørt.
Folkepaneler kan gi politiske prosesser mer langsiktighet, mer nyanse og bedre forankring – særlig i saker der konfliktlinjene er reelle og konsekvensene store.
Hva er det vanskeligste?
Det vanskeligste er å gjøre en deltakelsesprosess både robust og gjennomførbar:
Hvem hadde du aldri sett for deg å ha i samme rom samtidig?
Innbyggere – med ulike livssituasjoner og perspektiver, i direkte, strukturert dialog med kunnskap gitt av fremragende fagmiljøer. Når det fungerer, blir “polarisering” ofte erstattet av nysgjerrighet og konkrete avveininger: Hva er vi villige til å prioritere, og hvorfor?
Hva har du måttet lære som du aldri trodde du måtte kunne?
Alt fra overvannshåndtering i byer til oljefondets oppbygning. Jeg har også lært hvor avgjørende det er å omsette ekspertkunnskap til tilgjengelig kunnskap for å fasilitere ulike perspektiver til gjennomførbare anbefalinger.
Hva er det mest uventede du har jobbet med?
Hvor mye “infrastruktur” som må på plass for at innbyggerdialog skal være mer enn symbolikk: klare mandat, tydelige spilleregler, åpenhet om premisser – og en plan for hva som skjer etterpå. Den siste delen er ofte der gode prosesser vinner eller taper og er også den mest krevende delen av arbeidet
Hva er du mest stolt av?
At vi over flere år har prøvd ut folkepaneler sammen med kommuner – ikke som engangstiltak, men som læring over tid med mål om større og mer nasjonale prosesser.
Jeg er særlig stolt av når vi ser dette skje i praksis:
