SoCentral ble etablert i 2012, av en psykolog, en ingeniør og en økonom som var lei av å høre alle snakke om at man må samarbeide mer på tvers av sektorer, uten at det faktisk skjedde noe. Da som nå var visjonen å bygge brede samarbeid for å utvikle løsninger på samfunnsproblemer. I denne serien sjekker vi inn med 10 personer som har vært viktige for etableringen og utviklingen av miljøet og selskapet, og ser både bakover og fremover. Her snakker vi med Siri Nodland.
Hvem er du og hva jobber du med?
Mitt navn er Siri Nodland og jeg er generalsekretær i Fundraising Norge. Fundraising Norge er en bransjeorganisasjon for de som jobber med selvfinansiering. På mange måter så er selvfinansiering den delen av inntekten som går til gode formål. Når vi sier gode formål så høres det ut som vi snakker om bittesmå organisasjoner, men vi snakker faktisk om Røde Kors, Kreftforeningen, Blindeforbundet og Leger uten grenser. Over 50 prosent av inntjeningen til norske organisasjoner kommer fra private. Enten private givere sånn som dere og meg, eller fra privat næringsliv. Veldig mange tror jo at for eksempel kreftforskning er statsstøttet, men det er det ikke. Under pandemien ble det litt krise for alt som går til forskning ble ikke kompensert. Så mye av det vi jobber med er å skape forståelse for inntektsskapende arbeid og betydningen av det. Når over halvparten av inntjeningen kommer fra private givere, så må vi kanskje tenke at de må føle at de får litt igjen. En annen ting vi jobber med er å kurse de som jobber med dette arbeidet. Når det kommer nye lover og regler så holder vi kurs om ny markedsføringslov eller nytt GDPR-direktiv. Vi har cirka 40 til 45 medlemsarrangementer i året, der noe også er åpent for andre. Da jeg startet for 9 og et halvt år siden var vi 48 medlemmer, nå er vi 124 medlemmer. I tillegg har vi også invitert næringslivet til å bli medlemmer. Vi jobber både politisk og med å være kompetansearenaen for fundraising eller selvfinansiering. Det er ikke en kjedelig dag på jobb!
Hvordan kjenner du SoCentral og hvordan vil du beskrive SoCentral?
SoCentral kjenner jeg fordi jeg var en av de som var så heldig å få være med i piloten. Piloten er da vi satt nede i marmorsalen og hadde møbler som var snekra av paller. Da var jeg i fire samtaler faktisk, før de aksepterte meg som medlem. Den gangen het vi Norges Innsamlingsråd og var fortsatt en bransjeorganisasjon, men vi var vel kanskje ikke så kule som de sosiale entreprenørene. Enkeltpersoner som gjør mye godt er liksom litt kulere enn oss som er en litt sånn støvete bransjeorganisasjon. Men da ble jeg kjent med SoCentral, og det var bare meg. Og det som var helt magisk, spesielt i den første tiden, var at vi satt ved siden av hverandre på samme bord. Vi snakket med hverandre om å måle samfunnseffekt, vi snakket om det å avrapportere ting på en ordentlig måte og vi snakket om etikk. Vi opplevde vel de fleste av oss som i utgangspunktet ikke hadde kollegaer at vi likevel hadde kollegaer. Da ble vi også veldig godt kjent på et personlig plan vil jeg si. Så har jo de vokst, og vi har vokst. Og så vi har vokst litt ved siden av hverandre. Det er utrolig godt å være her på SoCentral.
“Vi snakket med hverandre om å måle samfunnseffekt, vi snakket om det å avrapportere ting på en ordentlig måte og vi snakket om etikk. Vi opplevde vel de fleste av oss som i utgangspunktet ikke hadde kollegaer at vi likevel hadde kollegaer.”
Har du et beste SoCentral minne?
Helt i begynnelsen hadde vi en Facebook-gruppe for alle medlemmene på SoCentral. Vi hadde behov for å bruke et e-læringsverktøy for å lage kurs for våre medlemmer. Da kunne jeg legge ut i gruppen at vi har behov for sånn og sånn og dette har ikke vi greie på i det hele tatt, er det noen som har erfaring med dette? Så fikk vi 8 svar i løpet av første kvarteret. Ett av de svarene var “Hei jeg heter sånn og sånn, jeg har min første dag på Sentralen i dag, og dette er det vi driver med”. Den magien som SoCentral har klart å skape ved at folk har bestemt seg for at de skal hjelpe hverandre er helt spesiell.
Et annet godt minne er Cathrine Skar sin fantastiske evne til å veilede når du står i en litt krevende situasjon. Hun har en helt spesiell evne til å gi utrolig gode, konkrete råd. Og det er ikke et enkeltstående tilfelle, for det går an å ta en kopp kaffe med henne og så kommer du ut av det med en retning. Det har jeg ikke opplevd på noen arbeidsplass tror jeg.
Enda et godt minne er da SoCentral hadde et arrangement som het Failcon. Det var et arrangement hvor folk skulle dele ting de ikke hadde fått til, og det synes jeg var så spennende! Det var så utrolig kult at folk kunne gå opp på scenen og fortelle om at de gjorde sånn og sånn, og det viste seg å være helt feil. Det er noe med å være så trygg i et miljø at du faktisk kan våge å dele. Det blir litt læreboken om “what not to do”.
Har SoCentral gjort at du har fått til noe du kanskje ikke ville fått til alene?
Ja! Det jeg har lyst til å løfte frem her er den muligheten de ga meg og vår forening ved at vi fikk lov til å sitte i dette miljøet, fordi dette miljøet og dette huset legitimerer vår virksomhet. Da Sentralen åpnet på nytt for seks år siden, så kom vi inn og da kjente vi allerede folk her ganske godt. Da fikk våre medlemmer, for eksempel Røde Kors – som har fantastiske lokaler selv – komme hit og da sa de “er dette klubbhuset vårt nå?”. Så sa vi “ja, her bor vi nå, og det betyr at det er litt deres også”. Vi har jo økt betydelig og den veksten tror jeg i stor grad skyldes at fundraiserne føler at de løftet status da de fikk et så kult hus. Det gjorde plutselig at det var litt kulere å være medlem hos oss. Jeg jobbet på 80% da jeg begynte her og måtte ha tre andre jobber ved siden av, og nå er vi fem stykker. Vi må jo også tjene hver krone selv, vi har ingen statsstøtte og ikke noe offentlige prosjektmidler. Men gjennom de aktivitetene vi har klart å gjennomføre fordi vi har dette “klubbhuset”, har det gjort at vi vokst såpass at det har vært mulig for oss.
Tenk tilbake til 2012 og alle endringene som har skjedd. Kan du tenke litt høyt om de neste 10?
For det første så tror jeg at vi kommer til å fortsette å være veldig digitale. Det gjelder både i forhold til miljøet her, men også i forhold til den medlemsmassen og de partnerne vi har. Jeg tror at vi kommer til å fortsette å utvikle oss digitalt på måten vi jobber på, både med avrapportering på alt fra regnskapstall til hvordan vi samhandler med myndighetene. Jeg tenker at pandemien har vist at vi kan få til ganske store ting på kort tid. På bare tre uker etter at krigen brøt ut i Ukraina så jobbet våre medlemmer med å samle inn penger og samlet inn over en halv milliard på så kort tid. Jeg tror det kommer til å bli mer aksjonspreget sympati og mer aksjonspregede finansieringsmetoder. Jeg tror at sosiale entreprenører og de etablerte organisasjonene kommer til å bli mer like. Fordi først så var det organisasjonen som fungerte på sin måte, men vi også ble jo startet opp en gang av at noen identifiserte et samfunnsproblem og så strukturerte de det opp fordi de mente de hadde en løsning og så skaffet de finansiering. Det er jo per i dag definisjonen av sosiale entreprenører også egentlig. Men organisasjonene laget jo en løsning som enten ble adoptert av staten eller fortsatte i en forening eller i en organisasjon eller stiftelse.
“Jeg tenker at pandemien har vist at vi kan få til ganske store ting på kort tid. På bare tre uker etter at krigen brøt ut i Ukraina så jobbet våre medlemmer med å samle inn penger og samlet inn over en halv milliard.”
Nysgjerrig på å høre mer?
Kontakt oss i SoCentral eller send en mail til siri@innsamlingsradet.no.