Stavanger Smart Region gjennomfører for tiden en webinarserie, hvor de blant annet har setter demokratisering og innbyggerinvolvering på agendaen. SoCentral ble her invitert til å dele våre refleksjoner og erfaringer om betydningen av å involvere og samarbeide med innbyggerne (næringsliv, frivillighet og andre) i utviklingen av nye løsninger. 

Vi ble nok spurt da vi de siste 8-9 årene har jobbet praktisk og kunnskapsbasert med å få frem løsninger og arenaer, hvor ulike aktører samarbeider på nye måter. I løpet av disse årene har vi blitt spesielt opptatt av samarbeid hvor både innbyggere og virksomheter er likeverdige. Dette er grunnpremisset i det som nå omtales som samskaping.

I webinaret konsentrerte vi oss om hvorfor involvering er viktig og hvordan involveringen kan gi resultater.

Hvorfor må vi involvere og samarbeide med innbyggerne i utviklingen av nye løsninger?

1. Utfordringene er så komplekse at vi må være mange for å finne svar

Klima- og bærekraftsarbeidet er svært komplekst og omtales som et “wicked problem”, eller en samfunnsfloke. En samfunnsfloke er vanskelige å løse grunnet motsetninger (målkonflikter), og uoversiktlige og sammenvevde underliggende årsaker. Det finnes ingen allmenngyldig oppskrift for hverken løsninger, arbeidsformer eller metoder. For å h ha mulighet til å lykkes må vi samarbeide på nye måter, utforske og eksperimentere.   

Tradisjonelle privat-offentlige samarbeid er ikke tilstrekkelig. Ei heller er innovative anskaffelsesmetoder nok for å virkelig ta tak i denne type problemer. Vi trenger samarbeid hvor borgere, private og frivillige aktører inngår likeverdige samarbeid med en eller flere offentlige aktører om definisjonen av problemer og utfordringer, utforming av nye strategier og løsninger og gjennomføring av disse. Samarbeid av dette slaget er en krevende øvelse som krever stor tverrfaglighet, høy grad av tillit og en dynamisk organisering.

2. Vi har ikke råd til å fortsette som før

Perspektivmeldingen (2017) stadfester at inntektsgrunnlaget (i stat/kommune) for å opprettholde dagens velferd allerede er i ferd med å svekkes. Beregninger fra 2017 viser at utgiftene vil overstige inntektene allerede fra 2030. Koronakrisen vil trolig fremskynde dette.

Flere kommuner har derfor de siste årene undersøkt hvordan de i større grad kan utløse gode tjenester til sine borgere (kommune 3.0). Dette handler i praksis om hvordan kommuner over hele landet forvalter sin rolle som samfunnsutvikler.

3. Vi kan gi retning til et økende engasjement

Vi opplever nå protester og engasjement på et annet nivå enn vi har gjort på lenge. Klima, innvandring og rasisme trekker folk ut i gatene over hele verden. Hvor gode er vi til å legge til rette for at folk kan bruke sitt engasjement i samfunnsutviklingen? Har vi neglisjert utviklingen av demokratiet. Trenger vi mer demokratisk innovasjon?

Vi mener dette haster slik at folks engasjement resultater i økt samarbeid og innovasjon, og ikke økt polarisering og konflikt.  

Hvordan kan vi gjennomføre reelle prosesser som gir økt eierskap hos alle involverte, og bedre resultater?

1. Bevissthet om hva slags type involvering som kreves og hva det innebærer av ressurser

Det involveres mye og det er mange som gir innspill. Men vi er for lite bevisst på hva slags type involvering som må til for å få til de resultatene vi ønsker. Det er ikke alltid nok å be folk om innspill, og det er ikke alltid riktig å starte en samskapende prosess.

Vi trenger økt kunnskap og bevissthet om ulike måter å involvere på, og hva som kreves av ressurser og kompetanse for å lykkes. Kvaliteten må rett og slett bli bedre.

2. Ta alle på alvor

“Involveringstrøtthet” nevnes stadig oftere i vårt arbeid, som følge av at de samme menneskene blir spurt om og om igjen om å gi innspill. De blir ikke trette av å gi innspill, men fordi de i liten grad opplever at deres innspill blir vurdert og hensyntatt seriøst. De får ingen eller begrenset informasjon om hva som skjedde med innspillene de ga. 

Manglende tilbakemeldinger trenger ikke å skyldes vond vilje. Ofte handler det om at det er for ressurskrevende å behandle hvert innspill slik det fortjener. Noe kan sikkert effektiviseres ved bruk av teknologi, men vi tror vi i større grad må søke mer distribuerte løsninger. Det betyr at man går fra at en aktør ber om innspill fra mange, til at flere aktører ber om innspill og dialog med mange. 

Her er arbeidet som er gjort i Pådriv av interesse. I Pådriv utvikles det en modell for distribuert og bred involvering, hvor også de juridiske og organisatoriske sidene er inkludert. Modellen er nå i ferd med å spre seg til flere lokalsamfunn i Norge.

3. Deleger ansvar og forvent noe

I forlengelse av dettte vokser det nå frem en deliberativ bølge i verden. Deliberativt demokrati og deliberative prosesser handler om at tilfeldig utvalgte innbyggere, i små eller store prosesser, får kunnskap, reflekterer, og anbefaler, og i noen tilfeller beslutter tiltak. Slike prosesser har fått en særlig stor plass i hvordan vi skal involvere flere i klimakrisen, men vi finner dem også innenfor helse, sosiale spørsmål og komplekse problemstillinger innenfor politikken, for å nevne noen. Disse prosessene går videre fra å spørre innbyggere hva de mener, eller trenger fra sitt eget ståsted, til å gi nok kunnskap og legge til rette for refleksjon slik at de kan mene og anbefale noe på vegne av flere.
Disse deliberative prosessene er et konkret eksempel på hvordan innbyggere kan få delegert et ansvar, som også i større grad forplikter dem. Vi mener vi trenger å utforske flere prosesser av denne typen.

Kilder, referanser og kunnskap

Lysark som ble vist under seminaret

Pådriv

Samskaping

Deliberative prosesser

 

Foto: Ehimetalor Akhere Unuabona on Unsplash