SoCentral ble etablert i 2012, av en psykolog, en ingeniør og en økonom som var lei av å høre alle snakke om at man må samarbeide mer på tvers av sektorer, uten at det faktisk skjedde noe. Da som nå var visjonen å bygge brede samarbeid for å utvikle løsninger på samfunnsproblemer. I denne serien sjekker vi inn med 10 personer som har vært viktige for etableringen og utviklingen av miljøet og selskapet, og ser både bakover og fremover. Her snakker vi med Martin Eia-Revheim.
Sentralens tidligere hussjef Martin Eia-Revheim ser tilbake på utviklingen av Sentralen og miljøet for samfunninnovasjon som er etablert i huset, og spår at betydningen av denne kompetansen vil øke i årene som kommer.
Hvem er du og hva jobber du med?
-Jeg heter Martin Eia-Revheim og jobber i Sparebankstiftelsen DNB med utvikling av eiendommene Stiftelsen eier eller er involvert i. Jeg har primært erfaring fra kultur, men jeg er utdannet sosionom. Jeg begynte å leve av hobbyen min som er musikk, og har jobbet som musikkjournalist i NRK, og startet en klubb som heter BLÅ, som jeg er stolt av at fortsatt finnes. Jeg bygde opp og ledet Blå i noen år, før jeg ble leder for Kongsberg Jazzfestival og senere Kringkastingsorkesteret.
I 2011 begynte han å jobbe i Sparebankstiftelsen DNB, og de første årene var oppgaven å utvikle det gamle Christiania Sparebank bygget i Kvadraturen i Oslo, i dag kjent som Sentralen. Bygget hadde stiftelsen kjøpt allerede i 2007, da primært som en investering, men etter hvert kom ideen om å bruke huset som en del av stiftelsens allmennyttige virksomhet.
BLÅ. Bildet og rettigheter tilhører: https://www.blaaoslo.no/kontakt/
Å avdekke behov og teste ideer
-Jeg hadde ansvaret for arbeidet med å avdekke hva som burde være Sentralens funksjon og hvem som skulle bruke huset, og i samråd med bruker- og fokusgrupper gjennomførte vi mer enn 200 intervjuer i perioden 2009 – 2013 for å kartlegge. Vi var opptatt av å finne hvilke behov som per i dag ikke var dekket i byen, det var ingen vits i å lage en konkurrent til allerede eksisterende hus. Det er heller ikke nok å bare starte noe som ikke finnes fra før, det kan jo hende det ikke finnes fordi det rett og slett er en dårlig idé. Du må og finne ut om det faktisk er behov for det.
Kort fortalt viste kartleggingen at Oslo hadde et behov for en åpen møte- og arbeidsplass for kulturprodusenter. Videre i prosessen ble det også bestemt at Sentralen skulle bli et hus for samfunnsinnovatører som arbeider med å finne nye løsninger på utfordringer i samfunnet.
Hvordan kjenner du SoCentral, og hvordan vil du beskrive SoCentral?
Martin husker godt det første møtet med Cathrine Skar, Håkon Iversen og Thomas Berman da de vurderte å gå fra andre vanlige jobber og starte noe sammen. Ideen de tre hadde var å jobbe med samfunnsinnovasjon, og jobbe frem eksempler på hvordan brede samarbeid om en samfunnsutfordring kan fungere.
– Jeg husker veldig godt at vi hadde vi et møte på kontoret mitt, rundt februar 2012. Jeg likte de så godt at jeg egentlig kunne sagt at vi skulle gjøre noe sammen allerede på første møte. Jeg gjorde ikke det da, men de er veldig strukturerte og de er visjonære. Det skal sies at alt for mange er bare visjonære og venter alt for lenge med å jobbe konkret. SoCentral skjønte at de måtte bli konkrete tidlig. Jeg forstod at dette var folk med stor gjennomføringskraft, og ideen de kom med passet veldig godt inn i de tingene vi allerede hadde begynt å designe for Sentralen, forteller Martin.
“Det skal sies at alt for mange er bare visjonære og venter alt for lenge med å jobbe konkret. SoCentral skjønte at de måtte bli konkrete tidlig. Jeg forstod at dette var folk med stor gjennomføringskraft, og ideen de kom med passet veldig godt inn i de tingene vi allerede hadde begynt å designe for Sentralen.”
SoCentral kom inn så tidlig at vi kunne utvikle hele Sentralen sammen. En metode jeg bruker, er å begynne smått, forankre det og se om det fortjener å vokse. Vi begynte med en liten pilot med noen få aktører. Etterhvert fant vi ut at potensialet var så stort at SoCentral kunne ha to hele etasjer, selv om ikke det var planen fra starten. Nå består både 5 og 6 etasje i Sentralen av aktører som jobber med ulike samfunnsutfordringer.
Ikke bare snakk, men handlekraft
På vegne av Sentralen og det arbeidet vi har gjort så er jeg helt ekstremt stolt av hva SoCentral har fått til. Det er ikke så viktig for meg hvor mange som er her, men kvaliteten av arbeidet er viktig. Og så er det selvfølgelig en fordel at det er høyt trykk her og mange medlemmer hos SoCentral. Men at det faktisk skjer en utvikling og i de fleste tilfeller blir til noe, det er ikke selvsagt. Folk har råd til å holde på lenge uten å få til noe som helst. Å være gründer har nærmest blitt en identitet der man snakker om alt man skal gjøre, mens her er det stor handlekraft.
“På vegne av Sentralen og det arbeidet vi har gjort så er jeg helt ekstremt stolt av hva SoCentral har fått til. Det er ikke så viktig for meg hvor mange som er her, men kvaliteten av arbeidet er viktig….Folk har råd til å holde på lenge uten å få til noe som helst. Å være gründer har nærmest blitt en identitet der man snakker om alt man skal gjøre, mens her er det stor handlekraft”
Starten på det hele
Martin trekker frem det første møtet på kontoret so et spesielt godt minne fra de ti årene samarbeidet har vart.
– Jeg vil si at det var forandrende for meg også personlig. Min bakgrunn som sosialarbeider responderte godt med det de holder på med. Det trumfer på en måte mange av de andre gode minnene, for det er tross alt var starten på det hele. Bare ved å komme opp i 5 etasje så kjenner du en tydelig stemning, som er god og generøs. Det er veldig merkbart at det er et miljø som lever, og det er ikke selvsagt. Ting skjer ikke av seg selv, det er noe som hele tiden må jobbes med.
Tenk tilbake til 2012 og alle endringene som har skjedd. Kan du tenke litt høyt om de neste 10?
-For det første har jeg veldig begrensa forutsetninger til å spå eller i det hele tatt ta et sånt globalt perspektiv. Selv de som spår har jo stort sett feil! Men i et globalt perspektiv så blir jeg dessverre lett “doom”. Vi ser jo spor av at ting ikke er i en god utvikling. Det er betydelig lettere å være optimistisk på vegne av SoCentral og det arbeidet de gjør. Og da mener jeg ikke bare SoCentral som organisasjon, men summen av hele miljøet og nettverket. Fordi det arbeidet de allerede har gjort på ti år er nyttig i seg selv.
Den norske velferdsmodellen er truet, og om ti år tror Martin at den er vesentlig endret. Det handler om flere ting, vi har økende eldre befolkning, vi skal ikke ta opp noe særlig mer olje ergo må vi tære på oljefondet på en helt annen måte, og det er et generelt økende press på velferdssystemet. Det betyr også at alt som er knyttet til helsesektoren, utdanningssektoren og inkludering av barn, unge og eldre, vil måtte trenge organisasjoner som kan supplere offentlige tjenester.
-Jeg tror også det er sunt å prøve å gjøre ting litt annerledes. Den kompetansen private sosiale entreprenører har i samarbeid med det offentlige er veldig viktig. Det er jo også flere representanter fra offentlig sektor som er medlemmer her og deltar inn i prosjekter, som jeg tror er fryktelig viktig.
-Hvis du ser på prosentandelen på sosiale entreprenørers betydning i det som er knyttet til offentlige tjenester så er den jo selvfølgelig svært liten, men jeg tror den er økende og vil få større betydning. Det er en kompetanse som trengs. Så er det også en måte å jobbe på som utfordrer det offentliges måte å jobbe på, som jeg også tror er sunt.
“Hvis du ser på prosentandelen på sosiale entreprenørers betydning i det som er knyttet til offentlige tjenester så er den jo selvfølgelig svært liten, men jeg tror den er økende og vil få større betydning. Det er en kompetanse som trengs
Nysgjerrig på å høre mer?
Kontakt oss i SoCentral eller send en mail til martin@sparebankstiftelsen.no.
Fakta Sparebankstiftelsen DNB
Sparebanktiftelsen har en stor eierandel i banken DNB som nå er Nordens nest største bank. Vi eier over 10 prosent, som tilsvarer aksjer på rundt 26-27 milliarder i verdi. Aksjene gir et årlig utbytte, og per i dag er det rundt en milliard i året. Oppgaven til stiftelsen er å bruke minst mulig på administrasjon og dele mest mulig ut til ulike søkere. De har en søknadsordning som er delt i fire temaer: kunst og kultur, idrett og lek, nærmiljø og kulturarv, og natur og friluftsliv. På tildelinger bruker de tett på en halv milliard i året. Stiftelsen ønsker ikke bare å tildele, men også være med på mer langsiktige investeringer. Les mer om Sparebankstiftelsen DNB her.