SoCentral ble etablert i 2012, av en psykolog, en ingeniør og en økonom som var lei av å høre alle snakke om at man må samarbeide mer på tvers av sektorer, uten at det faktisk skjedde noe. Da som nå var visjonen å bygge brede samarbeid for å utvikle løsninger på samfunnsproblemer. I denne serien sjekker vi inn med 10 personer som har vært viktige for etableringen og utviklingen av miljøet og selskapet, og ser både bakover og fremover. Her snakker vi med Saad Yusuf Hashi.
Hvem er du og hva jobber du med?
Jeg heter Saad og starta Atlas Kompetanse sammen med en kollega jeg jobbet med i flyktningtjenesten i kommunen. Der var det slik at vi, til tross for masse engasjement, opplevde barrierer i kommunen i forhold til å komme med nye ideer og løsninger for å få flyktninger raskere i jobb. Så vi slutta og starta Atlas Kompetanse i 2014. I dag jobber vi innen to hovedområder, der vi tilbyr tjenester til barnevernet hvor vi følger opp familier som har kontakt med barneverntjenesten, primært familier med flyktningbakgrunn. Også har vi forskjellig kurs og kompetansetrening for målgruppen, i alt fra norsk arbeidskultur til andre kulturbarrierer. Vi har holdt på siden november 2014, og er nå 15 ansatte. Jeg jobba både som daglig leder og utvikler, og nå jobber jeg også med barnefamilier som veileder. Vi har et familieteam der mange jobber med veiledning av foreldre, og miljøterapeuter som jobber med barna, og også med familien som helhet.
Hvordan kjenner du SoCentral, og hvordan vil du beskrive dem?
Det er en uforglemmelig connection mellom oss. Første gang vi lanserte ideen vår, da vi for første gang sa høyt at vi var gründere kom det opp mange spørsmål om hvor, hvem og hvordan. Det er så mange ting man ikke kan sånn helt i startfasen, og vi gikk mye rundt og lurte på hvor vi skulle sitte. Jeg var student, og vi hadde jobb ved siden av også, så vi var ofte på grupperom på høyskolen, og satt mye på kaféer. Så vi begynte å søke etter kontorlokaler og gründermiljøer i Oslo, og da kom SoCentral opp. De var også i startfasen i 2014, og jeg har fortsatt mailene mellom meg og Cathrine, der vi fikk i gang en samtale. Hun spurte om hvem vi var og ideen vår, og vi sa vi hadde lyst til å sitte på SoCentral, men at vi ikke hadde så mye penger. Det var ikke veldig dyrt, 1500 per pers, men de 3000 måtte gå ut av privatøkonomien, og det var litt mye for oss da. Cathrine inviterte oss inn for et møte og snakke litt sammen, og hun tilbød oss muligheten til å sitte der gratis i tre måneder. Det glemmer jeg aldri. Vi skled rett inn i miljøet, det var som en liten familie. I løpet av de tre månedene ble vi formet som mennesker og som selskap og ideen vår blomstret der. Da vi flytta derfra i 2018 hadde vi omsatt for over en million, vi hadde flere ansatte og vi var klare for å finne egne lokaler. Det var skummelt det også, miljøet på SoCentral er veldig inspirerende, men det ble vanskelig å drive samtaleterapi og oppfølging av familier i slike åpne lokaler. Vi dreiv å slusa familiene inn via heisen bak i lokalet.
“Vi skled rett inn i miljøet, det var som en liten familie. I løpet av de tre månedene ble vi formet som mennesker og som selskap og ideen vår blomstret der. Da vi flytta derfra i 2018 hadde vi omsatt for over en million, vi hadde flere ansatte og vi var klare for å finne egne lokaler.”
Hva er ditt beste SoCentral minne?
Det er så mange kule mennesker i dette miljøet, så gode minner er det mange av. En ting som virkelig har festet seg, og som betydde mye, er nettopp det at vi fikk de første tre månedene gratis. Det er ikke selvsagt at man får muligheten til å komme og jobbe med det du drømmer om, uten å betale for plassen i flere måneder. SoCentral hjalp oss også med kontraktskriving, idéutvikling og de fulgte oss opp. De ønsket virkelig at gründerne skulle lykkes, det kunne vi nesten ikke forstå hvorfor de gjorde, det var nesten for godt til å være sant. Etterhvert skjønte vi at dersom vi lykkes, lykkes også de.
Har SoCentral bidratt til at dere har fått til noe dere ikke hadde klart like fort alene?
Atmosfæren i miljøet gjør at man bare har lyst til å stå på og jobbe. Da vi satt fast hadde vi alltid noen å støtte oss på i miljøet, det tror jeg hadde mye å si.
Tenk tilbake til 2012 og alle endringene som har skjedd. Kan du tenke litt høyt om de neste 10?
Jeg håper gründerskapet i Norge kan blomstre de neste ti årene. I 2014 var det nesten ingen gründermiljøer i Oslo som jeg visste om. Miljøet vokser jo fortere nå, men i Norge er dette fortsatt relativt nytt, og i forhold til internasjonalt har vi en lang vei å gå. Fordi det er jo i Norge vi burde hatt flest gründere! Vi har så gode sikkerhetsnett og så mange ressurser her til lands, så hvis man kan ta risiko noe sted så er det jo i Norge.
Også blir det jo fort noen klisjéer på slike spørsmål, så jeg håper jo vi klarer å skape en bedre verden i forhold til de store spørsmålene som klima, fattigdom og krig. Det blir jo litt lite konkret, men det er jo det vi alle snakker om. Nå har jeg jo ikke helt trua på at dette da, ti år er ikke så lenge.
“Jeg håper gründerskapet i Norge kan blomstre de neste ti årene. I 2014 var det nesten ingen gründermiljøer i Oslo som jeg visste om. Miljøet vokser jo fortere nå, men i Norge er dette fortsatt relativt nytt, og i forhold til internasjonalt har vi en lang vei å gå.”
Til slutt vil jeg gjerne si gratulerer med jubileum, og takke for at vi fant SoCentral i en viktig fase i gründerskapet vårt. Lykke til de neste ti!
Nysgjerrig på å høre mer?
Kontakt oss i SoCentral eller send en mail til saad@atlaskompetanse.no.