SoCentral ble etablert i 2012, av en psykolog, en ingeniør og en økonom som var lei av å høre alle snakke om at man må samarbeide mer på tvers av sektorer, uten at det faktisk skjedde noe. Da som nå var visjonen å bygge brede samarbeid for å utvikle løsninger på samfunnsproblemer. I denne serien sjekker vi inn med 10 personer som har vært viktige for etableringen og utviklingen av miljøet og selskapet, og ser både bakover og fremover. Her snakker vi med Lars Ueland Kobro.

Hvem er du og hva jobber du med?
– Jeg heter Lars Ueland Kobro, Lars blant venner, og jeg er statsviter fra Universitetet i Bergen. Jeg har jobba med å forstå det gåtefulle samarbeidet mellom menneskene som utgjør offentlige myndigheter og menneskene som jobber i og for frivillige organisasjoner. Jeg jobber på Universitetet i Sørøst-Norge hvor jeg har hatt privilegiet og forpliktelsen å bygge opp et forskningssenter knyttet til sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap som heter Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM). Vi fant tidlig ut at vi hadde lyst til å bli gode venner med miljøet på SoCentral, og vi ble en del av fellesskapet her. Jeg er interessert i hvordan folk på offentlig lønn og mandater samarbeider eller ikke samarbeider med folk knytta til frivillige organisasjoner enten som ansatt eller som frivillig, og at det er menneskene som skaper steder, organisasjoner og endringer.

“Contacts are king”
Lars kjente til folkene bak SoCentral før det ble SoCentral. De har tidligere samarbeidet om ett stort forskningsprosjekt og noen mindre prosjekter. Videre trekker han fram at SoCentral har gitt kontakter som han sannsynligvis ikke hadde fått ellers: 

– I reklamelitteraturen heter det at concept is king, jeg vil omdøpe det til contacts are king.

Hva er ditt beste SoCentral minne?
– Det er åpningsfesten til SESAM i februar 2019. Da hadde jeg spandert på meg amatørskuespillere fra Vestfold-området som satte sammen fire tablåer hvor de med humor illustrerte hva sosial innovasjon kunne være. Også holdt Lars Hulgård, professor i sosialt entreprenørskap ved Rosilke universitet, foredrag. Det er et fint minne. Lanseringen av håndbok i samskapende sosial innovasjon var også her, og da sa direktøren i KS at det var den beste forskningspublikasjonen han hadde lest. Det er nok fordi den er gjennomillustrert og har en medfølgende film, så det er ikke tørr forskningsformidling, men et fokus på at folk skal forstå innholdet.

Tenk tilbake til 2012 og alle endringene som har skjedd. Kan du tenke litt høyt om de neste 10?
– Søren Kirkegard sa “Vi lever fremlengs, men vi forstår baklengs”, som betyr at vi ikke har peiling på hva som ligger foran oss. Det er utgangspunktet. Enhver spådom er dypt arrogant og antageligvis feil, men når det er sagt kan man jo bruke litt fantasi.

All vitenskap ser bakover, fremtiden kjenner man ikke, så det man kan gjøre med fremtiden er å ha beredskap for ulike versjoner av den. Vi må være forsiktige med våre forforståelser, så jeg vet ikke dette, men jeg tror vi vil se noe helt annet om ti år enn vi ser i dag. Jeg håper vi vil se at det hybride samfunnet har vokst frem som en løsning, og ikke bare som en plage. Det hybride samfunn handler om at markedsaktører kan være ideelle, ideelle kan være kommersielle, at offentlige myndigheter kan satse på noen enkeltmålgrupper og at alt ikke skal være likt for alle.

“Vi ikke har peiling på hva som ligger foran oss. Det er utgangspunktet. Enhver spådom er dypt arrogant og antageligvis feil, men når det er sagt kan man jo bruke litt fantasi.”

Jeg var på et kommunalt servicekontor i en norsk by for noen uker siden, hvor jeg satt og ventet på å komme inn i kommunestyresalen der jeg skulle holde et foredrag. Så kom det inn en innvandrer som hadde flytta fra en annen norsk by til denne kommunen vi nå var i, og han ville ha kontakt med dem. “Hva vil du?” spør hun i serviceskranken. “Kontakt med kommunen” svarer han. “Jammen, hva gjelder det?” fulgte dama opp. “Har du barn? Er det noen problemer med dem? Er det bråk i gata di?” og så viste hun han til PP-tjeneste og politivedtekter. “Nei, nei!” sa mannen. Hun definerte livet hans i problemer og viste til skjemaer for hvert problem. Mannen har ett liv, ikke 12 problemer. Tenk hvis de hadde spurt “hva kan du? hva er du interessert i?”. Jeg tenker at silosamfunnet har omsider ramlet sammen om ti år. Sosiale entreprenører for eksempel, de passer jo ikke inn noe sted. De er hverken marked, frivillige eller ideelle, de er jo alt mulig, så er da litt mistenkelige med en gang. Om ti år har vi et samfunn der vi har greid å løse den floken av samfunnsoppgaver i en samhandling som fungerer. Men dette er et optimistisk fremtidsbilde.

“Om ti år har vi et samfunn der vi har greid å løse den floken av samfunnsoppgaver i en samhandling som fungerer. Men dette er et optimistisk fremtidsbilde.”

Det som i dag er en rar spire, vil være en normal plante om 10 år. De siste ti årene har vi fått sosialt entreprenørskap, disse rare plantene, og vi har fått delingsøkonomien, og flere disruptive innovasjonsbølger, og disse kommer til å fortsette. I eldreomsorg, i boligpolitikk; kanskje vil vi endelig begynne å bygge slik folk bor, i stedet for at vi må bo slik vi har bygd?

Nysgjerrig på å høre mer?

Kontakt oss i SoCentral eller send en mail til kobro@usn.no.