Av Thomas Berman

For en som kun har opplevd vanlige hverdager i Arendal var det uvant å gå av et fullt tog på Arendal togstasjon sent tirsdag kveld i forrige uke. Arendalsuka var godt i gang og jeg skulle oppleve den sagnomsuste mingleplassen for poltikere og lobbyister for første gang. Etter få minutter i Arendals gater hadde jeg sett både statsråder, næringslivstopper og PR-guruer. Men det dukket også opp et minne fra en leirskole jeg besøkte som barn, hvor jeg absolutt ikke passet inn. Alt så ut til handle om hvem som kjente flest, hvem som var mest synlig og hvem som var breial nok til å slå av en prat med personer i posisjon.

Selv var jeg i Arendal for å delta i en debatt med tittelen “Hva er områdeløft?”, et tema jeg på ingen måte behersker. Debattlokalet var langt fra fullt, men stemningen og moderatoren var god. Jeg lærte en del nytt og fikk fortalt litt om hvorfor SoCentral mener flere krefter må involveres i utvikling av byområder, om energien som ligger i Pådriv-partnerskapet, om modellen for samarbeidet i etablering av Vollebekk Fabrikker, og praktiske erfaringer fra å samarbeid med Domkirken og Oslo kommune om å tenke nytt om en eventuell revitalisering av Kirkeristen.

En drøy time senere ble det samme lokale fylt av nye og gamle Pådrivere, og følelsen av å høre til steg merkbart for mitt vedkommende. Sammen med Oslo kommune hadde Pådriv (et nettverk som SoCentral leder) invitert til seminaret “Beta:By – Byen som testarena for nye og bærekraftige løsninger”. Flere ledere fra både næringsliv og offentlig virksomheter, og en rekke fagfolk som jobber med byutvikling rundt i Norge dukket opp. Presentasjonen av Beta:By Hovinbyen konseptet gikk bra. Sintef mente dette var et viktig initiativ for norske forskningsmiljøer. Zero sa at Norge trenger et slikt område nå. IBM var tydelig på at de ville bidra. Leder for leverandørutviklingsprogrammet ønsket at vi dro de med i utviklingen. SmartCity Stavanger ville gjerne bidra aktivt for at det ble etablert en sone for bærekraftig byutvikling i Oslo. Og flere var tydelig på at den sosiale bærekraften må vektlegges høyt.

Dagen etter var jeg på et arrangement om “Invest in Scale-up Women”, hvor utgangspunktet for samtalen var den lave andelen kvinnelige gründere. Panelet var dyktige og delte konkrete og personlige erfaringer. Flere snakket om behovet for å endre historien om “gründeren”, da dagens stereotype kanskje ikke virker så attraktivt for en del kvinner. Diskusjonen dreide også innom behovet for en mer feministisk ledelse, og hvor langt man har igjen her, da de fleste av dagens kvinnelige toppledere er trent opp av menn (og dermed lært å lede som menn).   

I løpet av de to dagene jeg var i byen traff jeg etter hvert mange kjente og hyggelig ansikt, og ble ganske imponert av mangfoldet blant aktører som var tilstede. Det slo meg også at svært mange av dere som er medlem i inkubatoren kan dra nytte av Arendalsuka fremover, for det er et skrikende behov etter folk som har konkrete og håndfaste erfaringer med å utvikle deler av velferdssamfunnet vårt.

Leirskole-følelsen slapp aldri helt taket, men for meg ble det tydelig at Arendalsuka er en viktig arena for de av oss som ønsker å påvirke samfunnsutviklingen.

Foto: Flickr og Pådriv